Historien bak
Veien til Grunnloven — 1814
Vi feirer den dagen Norge fikk sin egen grunnlov. Men historien bak er langt mer dramatisk enn et tørt dokument skrevet av embetsmenn på et gods utenfor Oslo. Det var krig, maktpolitikk, opprør og mot.
I januar 1814 tapte Napoleon-alliansen i Europa. Danmark-Norge hadde stått på feil side, og i Kielfreden 14. januar 1814 ble Norge gitt bort til Sverige som krigsbytte. Den norske befolkningen nektet å godta dette. Med den danske prins Christian Frederik i spissen ble det kalt inn til en riksforsamling på Eidsvoll — og der, av 112 valgte representanter, ble Norges grunnlov til.
Grunnloven ble enstemmig vedtatt 16. mai 1814. Dagen etter, 17. mai, ble den datert og undertegnet, og Christian Frederik ble valgt til norsk konge.
Hva sa grunnloven?
- Folkesuverenitet — makten ligger hos folket
- Maktfordeling — mellom Storting, regjering og domstoler
- Borgerrettigheter — ytringsfrihet, eiendomsrett, rettssikkerhet
Stemmeretten gjaldt menn over 25 år med eiendom — mellom 40 og 45 prosent av alle norske menn. Det var den bredeste stemmeretten i Europa i 1814.
Historisk tidslinje
Fra Kiel til full selvstendighet
17. mai 1814 markerte starten — men veien til et fritt Norge tok 91 år til.
Slik feirer vi
Barnetog, bunad og kanonsalutt
17. mai er en dag helt annerledes enn andre lands nasjonaldager. Der mange land markerer sin uavhengighet med militærparader, valgte Norge en annen vei — barna er æresgjestene.
- 🕕 06:30 — Kanonsalutt. Flaggene heises.
- 📣 07:00 — Taler og bekransing av minnesmerker
- 🎺 Formiddag — Barnetog med musikkorps i hele landet
- 🏰 Oslo — Toget slutter på Slottsplassen. Kongefamilien vinker fra balkongen.
- 🍦 Ettermiddag — Lek, is, pølser og konkurranser for barna
- 🎉 Hele dagen — Bunad, flagg og hurra-rop
Det var Bjørnstjerne Bjørnson som i 1870 tok initiativet til barnetoget. Det som startet som «Smaagutternes Flagtog» med 1800 gutter vokste til en nasjonal tradisjon. Fra 1889 fikk også jentene delta.
Nasjonale symboler
Flagg, bunad og nasjonalsang
Det norske flagget ble vedtatt av Stortinget i 1821 og tegnet av Fredrik Meltzer. De røde, hvite og blå fargene symboliserer frihet og demokrati. Under unionen med Sverige hadde flagget et unionsmerke i hjørnet — det første Norge fjernet da unionen ble oppløst i 1905.
Bunaden er nasjonaldrakten og bæres av folk flest på 17. mai. Norge har over 400 ulike regionale bunadsmodeller — en av verdens mest varierte tradisjonsdrakter.
Krig og motstand
17. mai under okkupasjonen 1940–1945
Under den tyske okkupasjonen var 17. mai-feiring forbudt. Likevel nektet nordmenn å la Nazi-Tyskland ta fra dem nasjonaldagen. Folk la hvite blomster på monumenter, stilte opp langs gatene i taushet, og bar skjulte norske flagg under frakkene.
17. mai 1945 — bare 10 dager etter frigjøringen 8. mai — ble feiret med en intensitet ingen norsk nasjonaldag hadde sett maken til. Det var ikke bare en feiring av grunnloven — det var en feiring av friheten selv.